Jun
9
4:30 PM16:30

Rite of passage and music therapy: A literature study of the theoretical perspectives on therapeutic change

 Jelena Golubovic 

Biografi:Jelena Golubovic har mastergrad i musikkterapi fra Norges Musikkhøgskole. Jelena har vært ansatt som kulturarbeider og musikkterapeut ved Aleris Omsorg siden 2015, og jobber mest med eldre mennesker med demens på sykehjem.

Abstract:
INTRODUCTION: This master thesis examines the concept of a “rite of passage” (RoP) as the potential model for understanding of the therapeutic change in music therapy.

METHODOLOGY: This thesis employs a detailed analysis of the extant literature that invokes three different theories connected to “RoP”: those of C.G. Jung, V. Turner and E. Dissanayake. The thesis argues for the “RoP” as the potential model of understanding by emphasizing complementary theoretical perspectives from the body of literature.

RESULTS: While the transformative nature of therapeutic change in music therapy is uniformly accepted across the literature, various perspectives as to the location and mechanism of change have emerged in the field:

DISCUSSION: Parts of the literature stress the connection between music’s inherent power, human’s inborn musicality, musical qualities and the ambiguous nature of the transformation process. Others address the qualities of a specific transitional field that emerges in the music therapeutic interaction. The literature also considers the process leading to therapeutic change as a healing process facilitated by the music therapist in a healer role.

CONCLUSIONs: The concept of “RoP” is relevant for understanding the psychological, evolutionary and cultural dimensions and mechanisms of the therapeutic change in music therapy.

The results of this study highlight the “RoP” as highly relevant for further research on the phenomenon of the therapeutic change in music therapy.

KEYWORDS: rite of passage, transformation, liminality.

Referanser:
Amir, D. (1993). Moments of Insight in the Music Therapy Experience. Music Therapy, 12(1), 85-100.

Jung, C. G. (1968). The Archetypes and the Collective Unconscious (2.utgave). London: Routledge

Dissanayake, E. (2006). Ritual and Ritualization: Musical Means of Conveying and Shaping Emotion in Humans and Other Animals. I: S. Brown & U. Voglsten (Red.), Music and manipulation: on the social uses and social control of music (s. 31-56). Oxford and New York: Berghahn Books.

Kenny, C. B. (1989). The Field of play: A Guide to the Theory and Practice of Music therapy. Atascadero, California: Ridgeview Publishing Company.

View Event →
Jun
9
4:30 PM16:30

Å spele på følelsar: eit nevroaffektivt perspektiv på musikkterapi i behandling av menneske med alvorlege psykiske lidingar

Oda Bjørke Dypvik  

Biografi:
Oda Bjørke Dypvik studerer musikkterapi ved Aalborg Universitet. Ho er no på sitt 10. og siste semester ved utdanninga. Hausten 2017 hadde ho ein fire månaders lang praksis ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, der ho arbeida innanfor psykisk helsevern. Musikkterapi, psykisk helse og affektive prosessar er eit felt ho brenn ekstra mykje for i musikkterapifaget. Dypvik har også vore ein av drivkreftene til å starte eit nordisk studentsamarbeid. Der har ho, ilag med medstuderande frå alle dei nordiske utdanningane, etablert ei studentforeining kalla Nordic Music Therapy Students som jobbar for tettare kontakt og samarbeid mellom dei nordiske musikkterapistudentane.

Abstract:
Nevroaffektiv utviklingspsykologi er ein teori som integrerer utviklingspsykologi, tilknytningsteori, traumeforsking og hjerneforsking om affektive strukturar. Teorien sitt utgangspunkt bygger på at ein føresetnad for emosjonell utvikling og utvikling av sjølvreguleringskompetansar, skjer gjennom gjentakande rytmar og gjensidige regulering av nevrale kretsløp. Dei siste åra har denne retninga opna augo opp for musikkterapien, og den musikkterapeutiske relasjonen, si evne til å utvikle og understøtte gjensidige regulering -og synkroniseringsprosessar. Ifølge nevroaffektiv teori er det å spele på følelsar, og forandringskrafta som ligg i dette, noko av det viktigaste musikkterapien har å tilby i behandling av menneske med alvorlege psykiske lidingar. Dette foredraget vil fokusere på korleis eit nevroaffektiv perspektiv på musikkterapi i psykisk helse kan brukas i praksis, belyst gjennom eit caseforløp frå min 4 måneders lange praksis på 9. semester. Det nevroaffektive perspektivet vil også koplast opp eit begrep frå nyare traumeforsking om "toleransevinduet" (Siegel, 2012) og dette som eit nyttig verktøy i reguleringsarbeid med pasientar med traumeproblematikk.

Referanser:
Hart, S. (2017) Introduktion til neuroaffektive processer i musikterapi. I C. Lindvang & B. D. Beck (red.), Musik, krop og følelser. Neroaffektive processer i musikterapi (s. 53-79). Frederiksbjerg C: Frydenlund

Nordanger, D. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening 51 (7), 530-536

Siegel, D. J. (2012). Developing Mind, Second Edition. New York: Guilford Publications

View Event →
Jun
9
4:30 PM16:30

Musikkterapi som relasjonsarbeid med barnevernsungdom

Christine Wilhelmsen og Gisle Fuhr 

Biografi:
Christine Wilhelmsen er utdannet musikkterapeut ved Griegakademiet/UiB og har siden 2012 jobbet med barn og unge som er får oppfølging av, eller er under barnevernets omsorg. Hun jobber i Aleris Ungplan region øst hvor hun driver Musikkverkstedet og Kom Nærmere Oslo, samt i Oslo Kommune/Uteseksjonen med musikkprosjektet i Perspektiv - Unge hjelper Unge.

Gisle Fuhr er utdannet musikkterapeut ved Norges Musikkhøgskole. Han jobber med barn i Bydel St. Hanshaugen i Oslo, i Aleris med barnevernsungdom og med unge på asylmottak gjennom prosjektet Musikk for Unge Asylsøkere.

Abstract:

Forskning viser at ungdom som har opplevd brudd i relasjoner kan ha vansker med å gå inn i nye relasjoner med voksne mennesker. I vårt arbeid som musikkterapeuter har vi gjort oss en rekke erfaringer rundt hvordan musikk kan brukes som verktøy for å arbeide fram mot en trygg relasjon, basert på gjensidig tillit og anerkjennelse. Vi har sett at musikkterapeuten kan få en annerledes rolle i ungdommens liv enn en psykolog eller miljøterapeut, og opplever å se sider av ungdommen som vedkommende ikke viser til andre omsorgspersoner. Med denne presentasjonen ønsker vi å vise til erfaringer vi har gjort oss, og forklare hvordan teori støtter opp om disse. Vi spør også hvilken rolle musikken spiller i relasjonen til musikkterapeuten og hvordan den kan ha potensiale til å påvirke livet til ungdommen utenfor musikkrommet.

I tillegg til å presentere relasjonell musikkterapeutisk teori, vil vi forsøke å oppsummere forskning og teori rundt terapeutiske relasjoner innenfor psykologi, og se dette i sammenheng med musikkterapi og barnevern. Vi vil illustrere teorien med tre praksishistorier fra Christine Wilhelmsens praksis, som tar for seg forskjellige relasjonelle prosesser. Vi håper at vår paper vil kunne bidra til økt forståelse for musikkterapiens potensiale innenfor barnevernet, og fungere som inspirasjon for videre forskning rundt relasjonsarbeid med ungdom innenfor barnevern.

Referanser:
van Bijleveld, G. G., Dedding, C. W. M. & Bunders-Aelen, J. G. F. (2015). Children’s and young people’s participation within child welfare and child protection services: a state-of-the-art review. Child & Family Social Work, 20(2), 129-138.

Trondalen, G. (2014). Relational Music Therapy: An Intersubjective Perspective. Gilsum NH: Barcelona.

Zanders, M. L. (2015). Music Therapy Practices and Processes with Foster-Care Youth: Formulating an Approach to Clinical Work. Music Therapy Perspectives, 33(2), 97-107.

View Event →
Jun
9
3:30 PM15:30

Profesjonalisering av norsk musikkterapi – intenderte og uintenderte konsekvenser

Ingelill Eide

Biografi:
Videreutdanning i musikkterapi, 2003, Norges Musikkhøgskole
Musikkterapi MA, 2013, Norges Musikkhøgskole
Har siden 2003 jobbet som musikkterapeut primært innenfor det spesialpedagogiske feltet.
Holder nå på med et ph.d.-prosjekt, "Musikkterapi: Suksessfaktorer for implementering og stabilitet" som omhandler institusjonalisering av musikkterapi.

Abstract:
Musikkterapien har styrket sin posisjon i Norge de siste årene, både som disiplin og profesjonell praksis, og implementeres og fremmes som helseprofesjon på både tradisjonelle og nye felt. I denne presentasjonen plasseres prosessene i norsk musikkterapi inn i en større historisk og teoretisk sammenheng.

Paperet ser på utviklingen av norsk musikkterapi i et kritisk profesjonsteoretisk perspektiv, og spør: Hvordan kan noen utvalgte milepæler i profesjonaliseringen av norsk musikkterapi forståes i lys av profesjonsteori? Hva kan være intenderte og uintenderte konsekvenser av profesjonsarbeidet i musikkterapi?

Eksempler som brukes er hentet fra et pågående ph.d.-prosjekt i musikkterapi om hvordan musikkterapi institusjonaliseres. Der hovedvekten av norsk musikkterapiforskning tar utgangspunkt i musikkterapi for spesifikke brukergrupper, tar dette forskningsprosjektet et organisasjonsperspektiv på musikkterapi og musikkterapiprofesjonen.

Keywords: musikkterapi, profesjon, profesjonalisering, yrkeslukning, monopol

Referanser:

Abbott, A. (1988). The system of professions. An Essay on the Division of Expert Labor. Chicago: The University of Chicago Press.

Fauske, H. (2008). Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål. I L. I. Anders Molander, Profesjonsstudier (ss. 31-53). Oslo: Universitetsforlaget.

Murphy, R. (1988). An Introduction to the Theory of Closure. I R. Murphy, Social Closure: The Theory of Monopolization and Exclusion (ss. 1-14). Oxford: Clarendon Press.

View Event →
Jun
9
3:30 PM15:30

Some thoughts on interprofessional education and music therapy

Simon Gilbertson

Biografi:
I currently work as Associate Professor in Music Therapy at the Grieg Academy, KMD at the University of Bergen. My previous clinical, educational and research work has led me to be interested in how basic human actions such as perception, cognition, and action are processes that are distributed in human and non-human domains. Where music therapy provides an arena for the application and exploration of these topics in relation to health, an interdisciplinary commitment is obligatory to move forwards together with other professions.

Abstract:
In this presentation I will share some thoughts of mine and my collaborators in relation to how interprofessional education might not only be created as a part of contemporary drive for interdisciplinary collaboration in research and education and practice, but be essential, relevant, efficient and inspirational. I will share examples that have been created or are in planning for interprofessional education and music therapy at UiB.
 

View Event →
Jun
9
3:30 PM15:30

Therapeutic Music Listening

Ingvild Stene

Biografi:
Ingvild Stene is music teacher, violin teacher, music therapist, psychotherapist and PhD-fellow at the Norwegian Academy of Music. Stene has a long clinical experience using music listening in mental health care. She has been particularly interested in eating disorders and has developed a clinical method in receptive music therapy.

Abstract:
Therapeutic Music Listening (TML)
- A new clinical method in receptive Music therapy
Ingvild Stene: ingvild.stene@nmh.no

Keywords: group music therapy, receptive methods, emotional knowledge

Background
Emotional – focused therapy has growing interest in psychotherapeutic practice. The paper bases on my PhD project working with people suffering from eating disorders, which includes emotional challenges. The study, are conducted and supported by the Norwegian Academy of Music, in cooperation with Villa SULT – Department of eating disorders.

Aim and Methods
The project builds on empirical data gathered in a pre-study, including testing a new clinical method (TML) based in a follow-up study. The qualitative study bases on interviews, group observations and mail exchange. The main objective was to investigate how the participants experience that receptive music therapy influence emotional coping and reflexiveness in 11 group sessions. The researcher has the role of music therapist in the group sessions, collaborating with a clinical psychologist.

The receptive approach in the study is an exploratory one, which includes music examples initiated by the group members. Music example chosen by the music therapist are inspired by “The Bonny method” Guided Imagery and Music (GIM), and Short Music journeys (KMR).

Presentation of clinical method and discussion
The paper will implement this clinical method working with emotional knowledge, presenting the results of the study and discusses the clients’ experiences. Following the presentation of the method, it opens for questions and discussion. The paper is appropriate for music therapeutic practice and research in psychotherapeutic work.

Referanser:
Bonney, H.L. (1993). GIM Monograph # 2. The role of Taped Music Programs in the GIM Process. Salina, Kansas: The Bonny Foundation.

Ruud, E. (2013). Musikk og identitet (2.utgave). Oslo: Universitetsforlaget.

Stene, I. (2009). Musikkterapi som gruppetilbud for ungdom. I: E. Ruud (Red.). Musikk i psykisk helsearbeid for barn og unge. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. NMH publikasjoner 2009:5.

Wärja, M. & Bonde, L.O. (2014). Music as Co-Theraphist: Towards a Taxonomy of Music in Therapeutic Music and Imagery Work. Music & Medicine. Volume 6 (2) s. 16-27.

View Event →
Jun
9
2:45 PM14:45

Polyfon profesjonsøkologi

Brynjulf Stige 

Biografi:
Professor i musikkterapi ved Griegakademiet, UiB. Leiar for GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Leiar for POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi. Medredaktør for Voices: A World Forum for Music Therapy.

Abstract:
Når vi no markerer at det er 40 og 30 år sidan dei to norske musikkterapiutdanningane i Oslo og Bergen vart etablerte, gjev det grunnlag for å reflektere over utviklinga av musikkterapi som profesjon i Noreg. Dette føredraget byggjer på følgjande to vurderingar, nemleg: a) at det er like nødvendig å arbeide systematisk med profesjonsutvikling som det er å arbeide systematisk med utdanning og forsking, og b) at året 2013 var eit vegskilje for musikkterapiprofesjonen i Noreg, ved at det då for første gong kom ei tilråding av musikkterapi i Helsedirektoratet sine nasjonale faglege retningslinjer for behandling. I denne nye situasjonen vil fleire aktørar måtte ta ansvar, og det er i Noreg etablert eit firepartsamarbeid mellom NMH, UiB, MFO og NFMT for å planleggje og samordne innsatsen. Dette føredraget fokuserer på UiBs hovudstrategi for utvikling av musikkterapiprofesjonen, nemleg POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi. Eg vil i) gje konkret informasjon om etableringa av denne kunnskapsklynga, ii) gje utkast til ei teoretisk forståing av dynamikken i ei kunnskapsklynge, og iii) dele refleksjonar rundt erfaringane så langt og utsiktene for dei komande åra.

Referanser:
Berge, D. M. (2013). Innovasjon og politikk: om innovasjon i offentlig sektor. Arbeidsnotat 2013:4, Molde: Høgskolen i Molde.

Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Oslo: Helsedirektoratet.

Miller, L., Dalli, C. & Urban, M. (red.) (2012). Early childhood grows up: towards a critical ecology of the profession. London: Springer.

Nicolini, D. (2012). Practice theory, work, and organization. An introduction. Oxford, UK: Oxford University Press.

View Event →
Jun
9
2:45 PM14:45

Playing the changes’; en eksplorativ studie av musikkterapi i fengsel

Kjetil Hjørnevik

Biografi:
Kjetil Hjørnevik, født 1977 i Øvre Årdal, oppvokst i Førde i Sunnfjord. Utdannet musikkterapeut ved Roehampton University, London i 2005. Har arbeidet som musikkterapeut i Bjørgvin fengsel, Bergen siden 2008. Tar for øyeblikket en doktorgradsutdanning ved Nordoff Robbins Centre for Music Therapy i London om musikkterapi i fengsel med sikte på å fullføre våren 2019.

Abstract:
Denne presentasjonen er basert på mitt pågående doktorgradsprosjekt ved The Nordoff Robbins Centre for Music Therapy under veiledning av Prof. Gary Ansdell. Prosjektet er en eksplorativ kvalitativ undersøkelse formet rundt egen praksis, med et fokus på forholdet mellom ’musikkterapi’ og ’hverdagsmusikkering’ i fengselet som en institusjonell setting. Jeg vil presentere funn fra en etnografisk pilotstudie hvor jeg utforsket musikkens ulike roller i et åpent fengsel gjennom deltakende observasjon, intervju og lydopptak. Gjennom et fokus på kategoriene ’musical caring’, ’musical enactments of control’ og ’coherence’, vil jeg vise hvordan musikk inngår i ’the emotional geography of prison life’ (Crewe et al. 2014) og således utgjør en viktig arena for innsattes utforsking og fremføring av identitet. Jeg vil videre relatere dette til teori innenfor samfunnsmusikkterapi og studiet av musikk 'in everyday life’ (DeNora 2013).

Referanser:
Ansdell, G., & Pavlicevic, M. (Eds.) (2004). Community music therapy. Jessica Kingsley Publishers.

Crewe, B., Warr, J., Bennett, P., & Smith, A. (2014). The emotional geography of prison life. Theoretical Criminology, 18(1), 56-74.

DeNora, T. (2013). Music asylums wellbeing through music in everyday life. Ashgate.

Gold, C., Assmus, J., Hjørnevik, K., Qvale, L. G., Brown, F. K., Hansen, A. L., ... &

View Event →
Jun
9
2:45 PM14:45

Longitudinal Study of music Therapy’s Effectiveness for Premature infants and their caregivers (LongSTEP): Feasibility study and international randomized controlled trial

Claire Ghetti, Christian Gold, og Łucja Bieleninik

Biografi:
Claire M. Ghetti, Ph.D., LCAT, MT-BC is Associate Professor of Music Therapy, The Grieg Academy, University of Bergen, Norway, and a researcher at GAMUT. She has worked with infants, children and adults in intensive and long-term care medical settings and adults with substance use problems and HIV/AIDS. Her interests include music therapy to reduce traumatization in medical contexts, improving preterm infant/caregiver interaction, and music therapy as emotional-approach coping.

Christian Gold, Ph.D. is Principal Researcher at Uni Research, Bergen, Norway; Adjunct Professor at the University of Bergen; Honorary Professor at Aalborg University, Denmark; Editor of the Nordic Journal of Music Therapy; and Associate Editor of the Cochrane DPLP Group. He also has a private music therapy practice in Vienna. His main research interests include outcome research (clinical trials and meta-analyses), their methodology and application in music therapy in mental health.

Łucja Bieleninik - Ph.D. of Psychology, is Assistant Professor of Psychology at Institute of Psychology, University of Gdansk in Poland, and a researcher at GAMUT, Uni Research Health in Bergen, Norway. She has published peer-reviewed research, authored a monograph about mothers’ perceptions of premature children, and co-edited a book about motor disability in the biopsychosocial approach on the challenges of diagnosis, rehabilitation and therapy. Her scientific interests concern perinatal psychology, clinical psychology, and neuropsychology..

Abstract:
Background:
Preterm birth and prematurity is a major medical, psychological and socio-economic problem worldwide. Each year, 14.9 million infants are born prematurely and are at risk of mortality, morbidity, and lifespan sequelae. Preterm birth places significant stress upon caregivers, and associated hospitalization can impair the mother-infant relationship, which may have a lasting impact on the infant. Music therapy may provide a means for caregivers to bond with their premature infant, promote beneficial co-regulation and improve outcomes for both infant and caregivers.

Methods:
This paper presents preliminary findings from the LongSTEP feasibility study and describes the aims and methodology of the 4-year LongSTEP international randomized controlled trial (RCT). The LongSTEP main study represents the first randomized controlled trial of music therapy (MT) for premature infants conducted in Norway, and is the first multi-center international trial of MT to assess long-term outcomes from longer term use of MT with premature infants and their caregivers. The LongSTEP main study consists of a factorial (2x2), multi-center, assessor-blind pragmatic RCT evaluating the effectiveness of MT intervention throughout neonatal intensive care hospitalization and across a 6-month time period after families return home. The study will assess longitudinal effect of MT on parent/infant bond, infant development, and parental mental health. It is hypothesized that improving parent/infant bond and improving the quality of interaction will promote better long-term infant development and positively impact parental psychological functioning. The feasibility study evaluates the feasibility and acceptability of the MT intervention and the measurement tools proposed for the main study.

Results: Information gleaned from the LongSTEP feasibility study will play a key role in informing the design and implementation of the main study.

Conclusions: The use of MT for premature infants and their families is currently in inception within Nordic countries. The LongSTEP feasibility and main studies are poised to offer a valuable contribution to the evidence base and to practice development in this highly-specialized area of practice.

Referanser:
Bieleninik, Ł., Ghetti, C., & Gold, C. (2016). Music therapy for preterm infants and their parents: A meta-analysis. Pediatrics, 138 (3): e20160971.

Blencowe, H., Cousens, S., Chou, D., Oestergaard, M., Say, L., Moller, A.-B., . . . et al. (2013). Born Too Soon: The global epidemiology of 15 million preterm births. Reproductive Health, 10(Suppl 1). doi: 10-1186/1742-4755-10-S1-S2

Haslbeck, F. B. (2012). Music therapy for premature infants and their parents: An integrative review. Nordic Journal of Music Therapy, 21(3), 203-226.

Loewy, J., et al., (2013). The effects of music therapy on vital signs, feeding, and sleep in premature infants. Pediatrics, 131, 902-918.

View Event →
Jun
9
2:45 PM14:45

Musikkterapi med ungdom med psykoselidelse

Anita Barsnes og Liv Jorunn Bergseth 

Biografi:Anita Barsnes er utdanna musikkterapeut med mastergrad frå Universitetet i Bergen, og jobbar for tida som musikkterapeut ved Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland Universitetssjukehus. Tidlegare har ho jobba med born med spesielle behov på PPS Vest, avd Pedagogisk fagsenter Laksevåg, samt med ungdom i Aleris Ungplan og eldre ved Ladegården sykehjem

Liv-Jorun Bergset er utdanna musikkterapeut med mastergrad frå Norges Musikkhøgskule, og jobba inntil nyleg som musikkterapeut ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland Universitetssjukehus. Ho har også tidlegare jobba primært med ungdom, eksempelvis i Aleris Ungplan & BOI Region Vest. Bergset er aktiv som musikar i duoen Draup som spelar på glas.

Abstract:
I 2013 vart musikkterapi inkludert i retningslinjene for behandling av psykoselidelser. Dette har ført til fleire nye stillingar i ulike helseforetak. På Klinikk psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland Universitetssjukehus er det tilsett ein musikkterapeut som jobbar ved sengepost i psykisk helsevern (Akuttpost 0-18, ungdomspost 13-18 og barnepost 0-13) og som er knytt til poliklinisk/ambulant oppfølging av ungdom (13-18) med psykoselidingar (psykoseteamet). Me vil snakke om ungdom med psykoselidelse, kva det er, kva behandlingstilbud ungdommane får på Haukeland, og korleis me ser musikkterapi kan være til hjelp. Presentasjonen vil innehalde case fra det musikkterapeutiske arbeidet på sjukehuset, både på post og poliklinisk.

View Event →
Jun
9
1:15 PM13:15

Mangfold og bredde i norsk musikkterapi. - Hvordan kan vi samarbeide, dra nytte av hverandres kunnskap og utvikle musikkterapi-faget på tvers av såkalte arbeidsfelt?

Dag Stian Baltzersen, Greta Aagre,
Lena B. Nettum, Mette Thiedemann,
Christine Wilhelmsen og Hans Petter Solli

Biografi:
Mette, Dag Stian, Greta og Lena har jobbet i mange år som musikkterapeuter med barn 0-6 år knyttet til hvert sitt pedagogiske fagsenter i Oslo. Her jobber de med barn i barnehagealder med ulike spesielle behov i enetimer og grupper. I tillegg har de i en årrekke holdt diverse kurs og foredrag rundt temaet musikkterapi med små barn med fokus på den relasjonelle tilnærmingen.

Roundtable: Hans Petter Solli, doktorgrad i musikkterapi og 20 års klinisk erfaring fra psykisk helsevern. Jobber som musikkterapeut ved Lovisenberg diakonale sykehus, avdeling SAV/ROP, som førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole og som forsker II ved Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT), Universitetet i Bergen. Christine

Wilhelmsen studerte musikkterapi ved Griegakademiet/UiB og var ferdig i 2012. Hun har siden dette jobbet i Aleris Ungplan, først i Bergen og nå i Oslo. I Aleris driver hun musikkterapitilbudet for Ungplan (barnevern) og Kom Nærmere Oslo. Siden april 2017 har hun også jobbet i uteseksjonen, Oslo kommune.

Abstract:
I vår hverdag, der vi hovedsakelig jobber med spesialpedagogiske vedtak, møter vi barn av psykisk syke foreldre, voldsutsatte barn, traumatiserte barn, barn med angstlidelser og alvorlig syke barn. Vi ser at vi krysser mange av de såkalte andre «feltene» i musikkterapi, eller rettere sagt befinner oss midt i dem.

Gjennom videoeksempler og historier fra praksis ønsker vi å innlede med å gi et innblikk i det mangefasetterte og spennende arbeidsfeltet barn 0-6 år. Vi vil belyse våre krysningspunkt med feltene psykisk helse, barnevern, rus og sykehus og har invitert med kolleger fra andre felt til å kommentere og reflektere rundt disse. I roundtabel’et åpner vi for dialog og innspill fra kolleger i ulike praksisarenaer til tanker rundt det innledende spørsmålet: «Hvordan kan vi samarbeide, dra nytte av hverandres kunnskap og utvikle musikkterapifaget på tvers av såkalte arbeidsfelt?» og «Er feltbetegnelsene splittende eller samlende?"

«Et jubileum gir rom for å skue bakover mot arv og tradisjon, beskrive den nåværende situasjonen og å rette blikket framover mot utvikling, muligheter og utfordringer i årene som kommer», heter det i invitasjonen til årets jubileumskonferanse. Med bakgrunn i denne, vil vi invitere til en diskusjon med fokus på bredden og mangfoldet i musikkterapifagets utvikling og utbredelse – på tvers av praksisarenaer, metodikk, forskning og teori.

Referanser:

Johansson, Kjersti. Phd "Gjentakelser i musikkterapi". NMH 2017

Nettum/Thiedemann/Aagre "Barnet viser vei", Musikkterapi nr 2/2011

Næss/Ruud red. "Musikkterapi i praksis". CREMAH. NMH-publikasjoner 2017:1

Stern, Daniel "Spedbarnets interpersonlige verden" 2003

Nordanger, Dag Øystein /Braarud, Hanne Cecilie «Utviklingstraumer» . Fagbokforlaget 2017

View Event →
Jun
9
1:15 PM13:15

PLAY - aktiviteter og sanger til lek, samspill og overganger. Musikkterapi i en spesialpedagogisk kontekst.

Gunnfrid S. Fjelde & Anne-Linn Malia Vatnedalen Vik.  

Biografi:
Gunnfrid S. Fjelde Utdannet
førskolelærer og spesialpedagog. Musikkterapeut med master (UiB 2009). Arbeidserfaring som pedagog fra barnehage/skole, musikkterapeut ved pedagogisk fagsenter, ped.psyk.rådgiver/musikkterapeut i PPT og musikkterapeut på Madlamark skole sin Stolt-avdeling.

Anne-Linn Malia Vatnedalen Vik
Musikkterapeut med master (UiB 2009). Arbeidserfaring som musikkterapeut/ pedagog på folkehøgskole, i fengsel, på pedagogisk fagsenter og i barnehage. Har de fire siste årene vært ansatt som universitetslektor i musikk på barnehagelærerutdanningen ved UiS - parallelt med å jobbe som musikkterapeut på Madlamark skole sin Stolt-avdeling.

Abstract:
Denne presentasjonens toner og tanker er hentet fra vår nåværende arbeidsplass, Madlamark skole i Stavanger, avdeling STOLT -særskilt tilrettelagt opplæringstilbud. I samspillet med elevene vokser det stadig frem nye ideer og melodier. Dette har vi samlet i heftet; PLAY.

Workshopen vil presentere metodikk gjennom lyd, film og bilder fra arbeidsplassen vår, med utgangspunkt i de 7 ukentlige gruppetilbudene vi tilbyr: ”Musikk og språk”, ”Musikk og sosial kompetanse”, ”Musikk og samspill/tidlig samspill”, ”Musikk og identitet”, ”Dansetime” og ”Fysmus». Vi håper vi kan inspirere det daglige repertoaret med et par nye sanger og aktiviteter gjennom våre eksempler, enten man jobber innenfor det spesialpedagogiske feltet i skole/barnehage eller andre arenaer der sanger kan synges, leves, sanses og danses i det unike barnets tempo og tonearter. Vi stemmer i og håper du vil synge med.

Underveis vil vi også ha fokus på hvordan det musikkterapeutiske arbeidet kan implementeres i en helhetlig tankegang omkring elevenes utvikling. Avslutningsvis ønsker vi å invitere til dialog og erfaringsutveksling omkring dette"

View Event →
Jun
9
1:15 PM13:15

Institusjonelle logikker og musikkterapi

Ingelill Eide

Biografi:
Videreutdanning i musikkterapi, 2003, Norges Musikkhøgskole
Musikkterapi MA, 2013, Norges Musikkhøgskole
Har siden 2003 jobbet som musikkterapeut primært innenfor det spesialpedagogiske feltet.
Holder nå på med et ph.d.-prosjekt, "Musikkterapi: Suksessfaktorer for implementering og stabilitet" som omhandler institusjonalisering av musikkterapi.

Abstract:
Musikkterapi har styrket sin posisjon i Norge de siste årene, både som disiplin og profesjonell praksis, og utvikler stadig nye praksisfelt. Parallelt med at musikkterapien ekspanderer, møter den også nye logikker som den i større eller mindre grad tar opp i seg.

Dette paperet introduserer institusjonelle logikker som ett teoretisk perspektiv som kan kaste lys over denne prosessen. Institusjonelle logikker kan forståes som en referanseramme av ’tatt for gitte’ kulturelle symboler og materielle praksiser; antakelser, verdier og overbevisninger, som individer og organisasjoner handler ut fra (Thornton, Ocasio & Lounsbury 2012).

Med dette utgangspunktet spør paperet: Hvilke innsikter kan et teoretisk perspektiv om institusjonelle logikker bidra med til vår forståelse av hvordan musikkterapi utvikler seg i organisasjoner?

Empiriske eksempler hentet fra et pågående ph.d.-prosjekt i musikkterapi vil illustrere hvordan man kan gjøre en ’logisk vending’ i forståelsen av institusjonaliseringen av musikkterapi.

Der hovedvekten av norsk musikkterapiforskning tar utgangspunkt i musikkterapi for spesifikke brukergrupper, tar dette forskningsprosjektet et organisasjonsperspektiv på musikkterapi og musikkterapiprofesjonen.

Keywords: musikkterapi, organisasjoner, institusjonalisering, institusjonelle logikker

Referanser:
Friedland, R., & Alford, R. A. (1991). Bringing society back in : symbols, practices, and institutional contradictions. I W. W. Powell, & P. J. DiMaggio, The New institutionalism in organizational analysis (ss. 232-263). Chicago: The University of Chicago Press.

Thornton, P. H., Ocasio, W., & Lounsbury, M. (2012). The institutional logics perspective : a new approach to culture, structure, and process. Oxford: Oxford University Press .

View Event →
Jun
9
11:30 AM11:30

VI TO - frå ektepar til pasient og pårørande. Musikkterapi som del av prosessen for heimebuande yngre med demens og nære pårørande

Solgunn E. Knardal

Biografi:
Musikkterapeut sidan 1998, har jobba innan ulike felt. Jobben på eit alderspsykiatrisk sykehus, gjev daglege menneskemøte både med pasientar og pårørande, som både gjev gode opplevingar, læring og utfordringar. Svært engasjert innanfor arbeidet for yngre med demens og deira familiar.

Abstract:
Demenssjukdom rammar ikkje berre personen sjølv. Eit heilt nettverk vert ramma. Relasjonar skal redefinerast og gjenfinnast, ein kan trenge støtte til å finne grunnlag for nye samversmåtar, og utvide mulighetene for god kommunikasjon. Musikkterapi som forholdsvisnytt fag innan helsesektoren, har potensiale til å gje tilbod både til menneske med demens og deira pårørande, og også tilpasse intervensjonen gjennom sjukdomsforløpet. Dette innlegget vil vise til musikkterapi som del av denne prosessen, for par som skal handtere dagleglivet heime - og også gjenfinne fritid som felles rekreasjon.

Referanser:
Baker, F. A., Grocke, D , Pachana, NA (2012): Connecting through music: a study of a spousal caregiver-directed music intervention designed to prolong fulfilling relationships in couples where one person has dementia Australian Journal of Music Therapy 01-01: 4-19

Jacobsen R. og Holmelien, S (2011): Pårørende til personer med demens. Om å forstå, involveer og støtte de pårørende, Gyldendal Akademisk, Oslo

Ruud E. (1997/2013): Musikk og identitet Oslo, Universitetsforlaget AS

Stige, B og Ridder HM (red) 2016): Musikkterapi og eldrehelse. Oslo, Universitetsforlaget

View Event →
Jun
9
to Jun 10

MusTCare: Musikkterapi som oppsøkende behandling i psykisk helsevern

Hans Petter Solli

Biografi:
Hans Petter Solli har doktorgrad i musikkterapi og 20 års klinisk erfaring fra psykisk helsevern. Han jobber som førsteamanuensis og forsker ved Norges musikkhøgskole, og som musikkterapeut ved Lovisenberg DPS.

Abstract:
Alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med rusavhengighet forårsaker store menneskelige lidelser, og er en stor utfordring for hjelpeapparatet. For å imøtekomme denne pasientgruppen, er det etablert aktivt oppsøkende team der målet er at hjelpen skal gis der brukeren bor. De to mest utbredte team-modellene i Norge er ACT (Assertive Community Treatment) og den fleksible varianten FACT. Det finnes lite systematisk kunnskap om musikkterapi i oppsøkende tjenester, samtidig som et økende antall musikkterapeuter har blitt tilknyttet slike team de siste årene. MusTCare er et nyoppstartet forskningsprosjekt tilknyttet Norges musikkhøgskole og Lovisenberg diakonale sykehus, som har som mål å undersøke hvordan musikkterapi best kan implementeres i oppsøkende behandling, primært ved et FACT-team. Presentasjonen vil gjøre rede for pasientgruppens utfordringer, kontekst for studien og forskningstilnærming. Videre vil funn fra litteratursøk og foreløpige funn fra praksisen presenteres. Funnene vil bli belyst med teori fra recovery-perspektivet. Avslutningsvis vil strategier for videre implementering av musikkterapi i psykisk helsevern drøftes. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.

Referanser:
Nasjoanal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (2013). FACT: Flexible Assertive Community Treatment. Visjon, modell og organisering av FACT-modellen. Sykehuset Innlandet HF. Web: https://rop.no/globalassets/dokumenter/fact-handbok.pdf

Ekeland, T. J. (2011). Ny kunnskap – ny praksis. Et nytt psykisk helsevern. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse 2011:1.

Kogstad, R.E, Ekeland, T.J., & Hummelvoll, J.K (2011). In defence of a humanistic approach to mental health care: recovery processes investigated with the help of clients' narratives on turning points and processes of gradual change. Journal of psychiatric and mental health nursing 18(6): 479-486.

View Event →
Jun
9
10:45 AM10:45

”Humanistisk musikkterapi”: Kva er det i dag? Utfordringar og moglegheiter med denne merkelappen i vår tids samfunn

Karette Stensæth, Brynjulf Stige, Ingelill B. Eide, Ingeborg Nebelung,  Even Ruud

Biografi:
Førsteamanuensis i musikkterapi og leder for CREMAH ved Norges musikkhøgskole. Lang erfaring som musikkterapeut.

Abstract:
Lenge, heilt sidan oppstarten av det første musikkterapistudiet i Norge, har norsk musikkterapi hatt merkelappen "humanistisk". Ein grunn til det er nok Even Ruud (2010) og hans teoretiske plassering av musikkterapien i eit sokalla "humanistisk perspektiv". Utviklinga av musikkterapifaget har saman med strøymingar i samfunnet, trender innan forsking og oppblomstring av mange ulike helsepraksisar som brukar musikk utfordra det vi kanskje forstår som typisk for det humanistiske. Dette rundbordet tar for seg ulike perspektiv på merkelappen "humanistisk musikkterapi". Panelet, som består av forskarar med særleg interesse for tematikken, spør: Korleis definerer vi humanistisk musikkterapi? Korleis skil denne seg i teori og praksis frå andre teoriar og praksisar som ikkje brukar merkelappen "humanistisk"? Kva slags utfordringar møter vi med denne merkelappen i dag? Treng musikkterapien alltid verre humanistisk orientert? Kvifor og når, ev..? Kva betyr det humanistiske perspektivet for forsking og for etablering og/eller oppretthalding av musikkterapipraksisar? Bidreg det til å gje norsk musikkterapi politisk gjennomslagkraft?

Referanser:
Ruud, E. (2010). Music Therapy. A Perspective from the Humanities. Gilsum, NH.: Barcelona Publishers

View Event →
Jun
9
10:45 AM10:45

Toner fra en celle

Bente Mari Mortensen og Venja Ruud Nilsen

Biografi:
Bente Mari Mortensen er musikkterapeut, musiker, veileder og spesialpedagog med erfaring innenfor Musikk i ivets begynnelse, rockemetdikk og samspill. Mortensen underviser barn, ungdom o voksne og har siden midten av 90 tallet vært engasjert i prosjektet Musikk i fengsel og frihet. Mortensen har spilt i ulike band og bandsammenhenger. i dag er Engla og Banditta hovedbandet og saksofon, perkusjon o sang er hovedinstrument. Mortensen har sammen med Venja Ruud Nilsen arbeidet ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, under Oslo kommune og Grønland voksenopplæring, siden begynnelsen av 2000. Feministisk arbeid har vært en viktig grunnpilar i arbeidet. Mortensen har bidratt med paper, workshops og hatt kulturinnslag ved ulike konferanser tema knyttet til praksis og forskningsarbeid.

Venja Ruud Nilsen er musikkterapeut, musiker, veileder og foredragsholder. Hun jobber på to voksenopplæringssteder: Hun initierte og var leder for det landsomfattende musikktilbudet Musikk i fengsel og frihet som startet for 25 år siden og som har opprettet musikktilbud ved ca 25 soningssteder i landet. Hun er kursholder i Rockemetodikk og underviser på Norges Musikkhøgskole i relasjonskompetanse og studentveiledning. Hun er også bassist i to band- Engla og Banditta og Halvsøstra, i tillegg til at hun leder et band for løslatte kvinner- Venjas Harem- sammen med musikkterapeut Bente Mari Mortensen.

Abstract:
Vi ønsker formidle vårt arbeid knyttet til arbeidet Toner fra en celle. Toner fra en celle er en samling tekster og refleksjoner rundt 10 låter komponert i musikkterapeutisk/musikkpedagogisk arbeid ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Låtene er skrevet i tidsperioden 2000 til 2017 og spillt inn på plate i 2016-2017. I dette arbeidet vil vi reflektere rundt blant annet sangskriving som metode, sangskrivingsprosess, feministisk arbeid, motivasjon, relasjon, opptreden, nettverk, oppbygging av kompetanse, rus ikke rus, felleskap og isolasjon, følelser, glede, lek og refleksjon over refleksjon. Vi tenker at materialet til boken skal være så godt som ferdig til denne jubileumskonferansen og vi ville bli glade for å kunne presentere vårt arbeid i denne sammenhengen og med dette publikummet : )

Referanser:
Vi har bidratt med skriftlig arbeid i bøkene : Musikk og helse med Redaktør; Trygve Aasgard, Musikkterapi i praksis Redaktør; Tom Næss og Even Ruud, Musikk på tvers redaktør Anne Torø Eggen og Tom Næss.

View Event →
Jun
9
10:45 AM10:45

”Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet”

Jelena Golubovic,

Biografi:
Jelena Golubovic kommer opprinnelig fra Serbia, og er utdannet musikkterapeut ved NMH i Oslo. Jelena har tidligere utdanning innen musikkpedagogikk og piano og barnevern. Jelena har jobbet med musikkterapi i eldreomsorgen i 3 år.

Abstract:
Denne pilotstudien tar for seg begrepet "uro" i kontekst av en skjermet demensenhet. Begrepet "uro" brukes av ansatte på demensenheten når de refererer til atferdsmessige eller psykologiske-/emosjonelle uttrykk for utrygghet, ubekvemhet eller smerter hos personer med en demensdiagnose.

Studien utforsker systematisk hvorvidt gruppemusikkterapi på en skjermet demensenhet kan motvirke uro på avdelingen, og dermed få indirekte innvirkning på utdelingen av smertestillende og beroligende medikamenter (som eventuell medisin) og ansattes trivsel. Studien har en eksplorativ mixed method design og benytter seg av en forenklet versjon av døgnskjema for registrering av atferd, NPI spørreskjema for intervjuer med primærkontakter, kvalitative dybdeintervjuer med musikkterapeutene, trivselsskjemaer for ansatte, og registrering av medikamentutdeling.

Studien utforsker musikkterapiens effekt ved å sammenligne intervensjonsperioden på 3 måneder med en periode uten musikkterapi (baselineperiode på 1 måned). Alle beboerne på den skjermede demensenheten deltok i studien (20 til sammen). Intervensjonen bestod av gruppemusikkterapi utført to ganger i uken (á 30 min) i vaktskiftetiden (mellom 14.00 – 17.00) på felles stuer (4 stuer). Musikkterapigruppene var ledet av to musikkterapeuter, og hadde mellom 4 og 5 deltakere.

Prosjektet er pågående, og alle resultater er foreløpige. Vi forventer å ha alle resultater i løpet av våren 2018.

Så langt har pilotstudien vist en høy svarprosent på døgnskjemaregistrering, noe som tyder på brukervennlighet ved denne datainnsamlingsmetoden. NPI skjema score viser en foreløpig positiv trend når det gjelder nedgang av urotimer hos beboerne på avdelingen etter intervensjonsperioden. Ved uthenting av data om medisinutdeling på avdelingen, har det vist seg at det er avvik i måten eventuellmedisin registreres i elektroniske journaler. Dette har medført at vi, i denne omgang, ikke har nok data over medisinregistrering til at det kan trekkes noen konklusjoner om medisinutdeling har gått opp eller ned.

Denne pilotstudien har hatt for få respondenter til å trekke entydige konklusjoner, men den vil allikevel kunne gi grunnlag for videre forskning på dette tema

Referanser:
Frode Aas Kristiansen
Christian Gold
Thomas Amundsen

View Event →
Jun
9
10:45 AM10:45

Forventning som terapeutisk faktor i musikkterapi i psykisk helsevern – et bindeledd mellom brukerperspektivet og terapeutisk effekt?

Alexander Bjotveit 

Biografi:
Alexander Bjotveit er utdannet musikkterapeut fra Griegakademiet i 2017. Han jobber som musikkterapeut på Solli DPS og ved Klinikk Sikkerhetspsykiatri Sandviken i Bergen.

Abstract:
Årets konferanse markerer musikkterapiens bredde og mangfold. Denne bredden befinner seg i en kontekst hvor helsetjenester skal være evidensbaserte, og hvor brukerperspektivet skal stå sterkt. En evidensbasert praksis i psykisk helsevern skal baseres på evidens fra forskning, musikkterapeutens kliniske erfaringer, samt tilpasses klientens verdier og erfaringer med egen psykisk helse. Hvordan kan man balansere disse tre ‘pilarene’ ved valg av arbeidsmetode i musikkterapi? Bør man prioritere forskningsresultater, egne erfaringer eller klientens tanker om hva som kan hjelpe?

I min masteroppgave har jeg studert musikkterapi- og psykoterapi teori og forskning angående hvordan terapi fører til bedring i psykisk helsevern. Et perspektiv innen psykoterapi argumenterer for at samtaleterapi fører til bedring via a) relasjonen til terapeut og klient, b) positive forventninger til arbeidsmetoden, og c) gjennomføring av aktiviteten som forventes å være til hjelp. Dette perspektivet vektlegger forventning som et grunnleggende fenomen som påvirker både prosess og effekt av terapi. Gjennom litteraturstudier undersøkte jeg hva forventninger er, hva de baserer seg på, hvordan man kan forstå deres påvirkning i terapi, samt hvordan forskning på forventninger kan sees i sammenheng med musikkterapi-litteratur.

I foredraget vil jeg presentere mine funn og refleksjoner fra masteroppgaven. Jeg vil foreslå at forventninger kan være en terapeutisk faktor i musikkterapi, og dermed et bindeledd mellom brukerperspektivet og terapeutisk effekt. Dette kan videre få implikasjoner for hvordan man forstår balansen mellom de tre pilarene i evidensbasert praksis.

Referanser:
Bjotveit, A. (2017). Expectations In Music Therapy; A Sociocultural Perspective. (Masteroppgave), Universitet i Bergen, Bergen. Hentet fra http://bora.uib.no/handle/1956/16692

Wampold, B. E., & Imel, Z. E. (2015). The Great Psychotherapy Debate: The Evidence For What Makes Psychotherapy Work (2nd ed.). New York: Routledge.

View Event →
Jun
9
9:00 AM09:00

Keynote: Even Ruud

Vi er umåtelige stolte over å kunne presentere den norske musikkterapiens gudfar, professor Even Ruud, som keynote på årets konferanse. 

Ruud har vært helt sentral i oppbyggingen av musikkterapien som studium og fagdisiplin i Norge. Med sin klokskap, store engasjement, tverrfaglighet og evne til å skape gode forbindelser på tvers av disipliner har han preget norsk musikkforskning gjennom mange tiår. Innen musikkterapien er han rett og slett en levende legende. 

View Event →
Jun
8
5:20 PM17:20

Hvordan etablere nye musikkterapipraksiser? - Idéer og fallgruver

Monika Overå og Christine Wilhelmsen

Biografi:
Monika Overå jobber som musikkterapeut ved Barne- og ungdomsklinikken, Ahus og styremedlem NFMT. Hun er utdannet ved Norges Musikkhøgskole, kull 2012.

Christine Wilhelmsen jobber som musikkterapeut i Aleris Ungplan & BOI og Uteseksjonen ved Oslo Kommune, nestleder i NFMT. Hun er utdannet ved Griegakademiet/UiB, kull 2012.

Abstract:
Musikkterapifaget får stadig mer oppmerksomhet i det offentlige rom og blant politikere på lokalt og nasjonalt nivå. Forskning og anbefalinger i nasjonale retningslinjer åpner opp for nye muligheter for musikkterapi på stadig flere praksisfelt. Dette igjen vil føre til en større etterspørsel etter musikkterapeuter. I dag utdannes det flere musikkterapeuter enn noen sinne og økningen i studieplasser fortsetter sannsynligvis og forhåpentligvis i årene som kommer. Men hvor finnes jobbene? Hvordan går vi fram for å skape disse? Og når arbeidskontrakten er på plass, hvordan kommer en i gang med arbeidet?

Monika Overå og Christine Wilhelmsen har begge erfaring med å starte nye musikkterapipraksiser: på en avgiftningsenhet ved sykehus, barne- og ungdomsklinikk, tilbud til barn og ungdom i barnevernets omsorg og forebyggende tiltak i kommunen, samt tilbud for voksne innen rus- og psykisk omsorg. Gjennom våre erfaringer – på godt og vondt – og har vi satt sammen en erfaringsbank og et mini-gründerkurs som vi vil formidle til deg som går med en idé du gjerne vil sette ut i praksis. Vi håper det kan motivere og inspirere til å starte opp nye musikkterapitilbud rundt omkring i vårt langstrakte land.

Referanser:
Overå, Monika (2013). Hekta på musikk. NMH-publikasjoner 2013:11

Seah, Cassandra H. & McFerran, Katrina S. (2015). The transition to practice experience of five music therapy graduates. Nordic Journal of Music Therapy, 25(4), 352-371.

Wheeler, Barbara (2003). The Interdisciplinary Music Therapist. Voices Resources. Hentet fra https://voices.no/community/?q=fortnightly-columns/2003-interdisciplinary-music-therapist

View Event →
Jun
8
5:20 PM17:20

Musikkterapi med born med fluktbakgrunn

Merete Roaldsnes og Kaja Elise Åslid Enge

Biografi:
Merete Roaldsnes disputerte i 2017 over avhandlinga Musikk i helsefremmande arbeid med einslege mindreårige, og arbeidar i dag som musikkterapeut ved Vegsund DPS.

Kaja Elise Enge har arbeida i fleire år med ulike musikkterapiprosjekt og asylsøkarar og flyktningar. I dag skriv ho PhD om dette temaet.

Abstract:
Barn med fluktbakgrunn har med seg opplevingar og lev i livssituasjonar som kan vere svært krevjande og som kan utgjere ein helserisiko. Norske undersøkingar viser dessutan at mange barn med fluktbakgrunn og som er i asyl- eller busettingsfase kjenner seg lite integrert i lokalsamfunnet, er einsamme og opplever å ikkje få den oppfølging den har behov for i skule- og busamanheng (Berg & Tronstad, 2015).

Forsking viser at deltaking i musikkterapi kan vere helsefremmande for einslege flyktningbarn i kraft av at musikk kan gi positive emosjonar, tilby avleiing frå tankekjør, gi håp og meistring, og at ved at musikkterapi kan bidra til oppleving av tilhøyrsle og anerkjennande relasjonar (Roaldsnes, 2017). Enge sitt pågåande PhD- prosjekt fokuserer på barn sine perspektiv på musikkterapi. Med utgangspunkt i dette diskuterer studien samanhengen mellom deltaking i (samfunns) musikkterapi i skuledagen og moglegheitene dette kan gi til auka sosial deltaking også utanfor musikkterapi.

På bakgrunn av denne og anna forsking, samt perspektiv frå traumemedviten omsorg (Nordanger & Braarud 2017, Krüger, Nordanger & Stige 2017), vil vi diskutere implikasjonar for musikkterapeutisk praksis. Fokus vil vere på rammer og kontekstuelle forhold for musikkterapien, samt praksisnære tema der vi diskuterer korleis ein kan forstå relevansen av typiske opplevingar i musikkterapi (t.d. meistring, tilhøyrsle, positive emosjonar) i denne konteksten.

Referanser:
Berg, B. & Tronstad, K. (2015). Levekår for barn i asylsøkerfasen
Krüger, V; Nordanger, D; Stige, B. (2017). Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet. Tidsskrift for norsk psykologforening, s. 998-1008
Nordager, D; Braarud, H. (2017). Utviklingstraumer – Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget
Roaldsnes, M. (2017). Musikk i helsefremmande arbeid med einslege mindreårige flyktningar. Ein kvalitativ studie av ei musikkgruppe for ungdom med bakgrunn som einslege flyktningbarn. Avhandling Ph.D. NMH- publikasjoner.

View Event →
Jun
8
4:30 PM16:30

Emilie – i musikken er kraften en styrke, men kraften kan også være farlig

Ruth Eckhoff

Full tittel: EMILIE – I MUSIKKEN ER KRAFTEN EN STYRKE, MEN KRAFTEN KAN OGSÅ VÆRE FARLIG. Det musikkterapeutiske forløpet til en tenåringsjente med utpregede musikalske ressurser og et utfordrende atferdsproblem i en spesialskole, en fortelling gjennom ord, video-klipp og lydopptak.

Biografi
:
Ruth Eckhoff har kombinert undervisning og veiledning ved NMH med jobb som musikkterapeut og integrativ terapeut innen psykiatri (1982-1999), privat praksis (1999 - 2009) samt med barn og unge som har spesielle behov i en spesialskole (2010-2018). Hun har holdt foredrag og workshops ved norske og internasjonale musikkterapikonferanser og har publisert noen artikler om musikkterapi.

Abstract:
Emilie er 13 år og har høsten 2017 begynt i 8. klasse på en spesialskole. Hun er en flott og til tider intens jente med musikalske ressurser som hun først og fremst uttrykker gjennom sin kraftfulle og vakre stemme, men også gjennom piano og djembe. Hun har en sammensatt diagnose med store synsvansker, høyresidig hemiplegi (cerebral parese), lett psykisk utviklingshemming og ADHD mm. Vi følger hennes individuelle musikkterapeutiske forløp gjennom hele det første skoleåret på den nye skolen. Samtidig med de musikalske ressursene har hun en vanskelig livssituasjon på grunn av et veldig spesielt og langvarig atferdsproblem med svære konsekvenser for henne selv og omgivelsene, både hjemme og på skolen. Dersom en person for fort kommer for nær hennes synsfelt skvetter hun voldsomt og den venstre armen (som ikke er affisert av CP) sender da lynraskt ut et kraftig bokseslag mot personen. Armen lar seg desverre ikke kontrollere av henne selv og hun har måttet leve med dette problemet siden hun var 3 år. Armen som bokser er bemerkelsesverdig treffsikker og fysisk sterk. Slik hender det dessverre at andre mennesker påføres smerte og noen ganger skade. Emilie blir veldig lei seg etter slike episoder. Hva gjør dette med henne? Hun har gjennom hele sin skolegang gått på spesialskole. Hennes problematferd har vært forsøkt regulert av omgivelsene og man har også forsøkt å gå inn i hennes tankeverden for å lete etter årsaker og opprettholdende faktorer. Hvordan skal vi forstå Emilie? Har musikkterapi noe å bidra med? I så fall hva? Kan hun lære noen form for selvkontroll? Midt oppe i dette skal hun finne sin identitet som tenåring. Og hun skal finne ut av nærhet og avstand og sin seksualitet.

Referanser:
Karette Stensæth (Norges Musikkhøgskole)
Gro Trondalen (Norges Musikkhøgskole)
Tom Næss (Norges Musikkhøgskole)

View Event →
Jun
8
4:30 PM16:30

Å stå på egne ben: En kvalitativ intervju-undersøkelse om fem tidligere studenters opplevelse av egenpraksis.

Gisle Fuhr

Biografi:
Gisle Fuhr er utdannet musikkterapeut ved Norges Musikkhøgskole, hvor han gjennomførte egenpraksis med utsatt ungdom som en del av S.T.O.L.T.-prosjektet i Groruddalen. Han jobber med barn i Bydel St. Hanshaugen, med ungdom i Aleris og med unge på asylmottak i Musikk for Unge Asylsøkere (MUA).

Abstract:
I 2015 gjennomførte fem studenter ved Norges Musikkhøgskole egenpraksis ved forskjellige institusjoner som en del av utdannelsen til å bli musikkterapeuter. Denne paperen vil presentere og diskutere deres opplevelser, inkludert utfordringer rundt å lede en musikkterapeutisk praksis for første gang, forklare musikkterapi for kolleger og håndtere engstelse og usikkerhet rundt å være ansvarlig for klienter. Studentene skrev sine masteroppgaver om egenpraksisen, og de opplevde utfordringer rundt å forske på og med klienter. De måtte også tilpasse sin praksis til institusjonenes systemer, og balansere rollen som en uerfaren student med å være ansvarlig for en musikkterapeutisk praksis.

Data til paperen ble samlet inn med kvalitative intervju gjennomført i kort tid etter at informantene hadde fullført masteroppgaven. Resultatene viste at studentene så deres praksis som en svært viktig del av deres utvikling mot å bli musikkterapeuter, til tross for (og til en viss grad som en følge av) de forskjellige utfordringene de opplevde. Studentenes opplevelser reflekterer problemer som kan ses i annen litteratur tilknyttet praksisutvikling, samtidig som de oppfordrer til nye måter å tenke rundt veiledning og overgangen mellom student og musikkterapeut. Paperen vil forhåpentligvis inspirere studenter og praksislærere til å reflektere rundt praksisfagets posisjon i musikkterapiutdannelsen.

Referanser:
Ledger, Alison J. (2010). Am I a Founder or am I a fraud? Music therapists’ experiences of developing services in healthcare organizations. (Doctoral dissertation), University of Limerick.

Seah, Cassandra H. & McFerran, Katrina S. (2015). The transition to practice experience of five music therapy graduates. Nordic Journal of Music Therapy, 25(4), 352-371.

Wheeler, Barbara (2002). Experiences and Concerns of Students During Music Therapy Practica. Journal of Music Therapy, 39(4), 274-304.

View Event →
Jun
8
4:30 PM16:30

Privat praksis? Yes you can!

Ingeborg Nebelung 

Full tittel: EMILIE – I MUSIKKEN ER KRAFTEN EN STYRKE, MEN KRAFTEN KAN OGSÅ VÆRE FARLIG. Det musikkterapeutiske forløpet til en tenåringsjente med utpregede musikalske ressurser og et utfordrende atferdsproblem i en spesialskole, en fortelling gjennom ord, video-klipp og lydopptak.

Biografi
:
Ingeborg Nebelung er utdanna barnehagelærar og musikkterapeut. Ho har etterutdanning i rus og psykisk helse, og vidareutdanning i musikkterapi og eldrehelse. Ho har 20 års erfaring som musikkterapeut med ulike målgrupper i kulturskule, skule, barnehage og på sjukeheim, driv praksisen ”Vestfold Musikkterapi”, og er for tida stipendiat ved NMH med eit prosjekt om musikkterapi i barnevernsinstitusjon. Ingeborg Nebelung er styremedlem i Norsk Forening for Musikkterapi, og er Norges delegat til European Music Therapy Confederation.

Abstract:
Mange musikkterapeutar opplever at det ikkje fins stillingar som står klare og ventar når dei skal ut i jobb. Fleire enn før ser muligheten for – eller nødvendigheten av – å starte privat praksis. Enten for å spe på ei deltidsstilling som musikkterapeut eller for å ta det store spranget; å starte opp som sjølvstendig næringsdrivande musikkterapeut på fulltid.

Kanskje kan dette opplevast som skummelt og uoverkommeleg. Passar dette for meg? Kva med alt papirarbeidet? Kva skjer om eg blir sjuk? Kva skal eg fakturere pr time? Korleis skal eg gå fram når eg skal reklamere for mine tenester?

Gjennom dette innlegget får tilhøyrarane ta del i erfaringane frå dei første to driftsåra til enkeltmannsforetaket ”Vestfold Musikkterapi”, som raskt vart både stort og stabilt. Publikum får gode råd og konkrete tips om alt frå regnskap, timepris, køyregodtgjering, skatt og banktenester, til nettsider, jungeltelegraf, kundekontakt og det å selge seg sjølv og sine tenester.

Undertonen i innlegget er: Dette er verken skummelt eller uoverkommeleg – dette får også DU til!

(Nøkkelord: privat praksis, sjølvstendig næringsdrivande, enkeltmannsforetak, salg av tenester)

Referanser:
Karette Stensæth (Norges Musikkhøgskole)
Gro Trondalen (Norges Musikkhøgskole)
Tom Næss (Norges Musikkhøgskole)

View Event →
Jun
8
4:30 PM16:30

”Voggesongar undervegs” - eit korprosjekt med innvandrerkvinner.

Grete Skarpeid

Biografi:
Master i musikkterapi, jobber nå som logoped i Voss kommune.
Jobbet på musikkterapiutdannelsen på Sandane i første 10 årene.

Abstract:
Dirigent Grete Skarpeid og D´kor på Voss ynskjer å legge tilrette for integrering og samarbeid med innvandrarkvinner lokalt , samt la dei bli synlege og gi dei ei stemme i Norge . I prosjektet / konserten "Voggesongar undervegs" møter me kvinner frå ti ulike kulturar som bur på Voss og i Ulvik. Kvinnene deler kvar sin personlege voggesong til koret og Grete, Komponist Elisabeth Vannebo har arrangert sangene for koret. Me vil legge fram bakgrunn og gjennomføring av dette prosjektet.

Referanser:
Karette Stensæth (Norges Musikkhøgskole)
Gro Trondalen (Norges Musikkhøgskole)
Tom Næss (Norges Musikkhøgskole)

View Event →
Jun
8
3:30 PM15:30

Språkstimulering gjennom musikk, lek og samspill.

Mette Thiedemann 

Biografi:
Mette har 16 års erfaring med å gi musikkterapi til barn 0-6 år i enetimer og grupper. Sammen med språkpedagog Britt Harket kurser og veileder hun barnehageansatte i temaene samspill, lek og språk både i og utenfor bydelen. Hun driver tilbudet «Kulturlig», en møteplass for flerspråklige barn uten barnehageplass og deres familier. Musikken har en sentral plass i alle tilbudene hun gir. Mette er også utdannet barnehagelærer.

Abstract:
Som bakteppe for dette bidraget ligger en metodikk som Mette Thiedemann har utviklet sammen med språkpedagog Britt Harket. «Sprell i jungelen» er et utviklingsverktøy for barnehager med fokus på samspill, lek og språk. Konseptet er et bidrag til å få voksne engasjert i språklige aktiviteter med barn og består av et temahefte og CD som bygger på samspillsteori og helhetlig læringssyn.

For barn som skal lære ett eller flere språk, er musikken et godt hjelpemiddel til å fremme språkutviklingen. Sang gir i enhver kultur en egen signatur av morsmålet, som forbereder barnets øre, stemme og hjerne for språket. Gjennom sprell-sangene får barna sanseerfaringer, positive bekreftelser på kroppslige uttrykk og sosial mestring. Sangene i «Sprell i jungelen» er skrevet for å tilføre liv og tilstedeværelse i lek og samhandling mellom barn og voksne. I presentasjonen vil teori, praksiserfaringer og praktisk gjennomføring av sangene flettes i hverandre på en leken måte.

Musikkterapeuters kompetanse er etter min oppfatning en stor ressurs som til nå er lite brukt i systematisk arbeid med flerspråklige barn. Det samfunnsmessige behovet for gode måter å jobbe med språkstimulering for barn i førskolealder er stort. Derfor ønsker jeg å dele mine tanker, erfaringer og metodikk fra «Sprell i jungelen». Denne måten å jobbe på har en inkluderende metodisk form der man fokuserer på individuelle og kollektive mål i et sosialt fellesskap. Den kan ved tilpasning brukes i spesialbarnehager, åpne barnehager, småskolen, tilpassede skolegrupper/spesialklasser, fritidstilbud for psykisk utviklingshemmede, barnevernstiltak og innenfor ulike tilbud for flyktningbarn og deres familier.

Referanser:
Espenakk, Marianne Klem m.fl (2007) "Språkveilederen", Bredtvedt kompetansesenter.

Høigård, Anne (2015) "Barn språkutvikling, muntlig og skriftlig." Universitetsforlaget.

Kulset, Nora Bilalovic (2015) "Musikk og andrespråk". Norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål". Universitetsforlaget.

View Event →
Jun
8
2:45 PM14:45

Firepartsamarbeidet

Viggo Krüger, Hans Ole Rian, Brynjulf Stige, Gro Trondalen og Hans Petter Solli

Biografi:
Viggo Krüger arbeider som musikkterapeut for Aleris Omsorg Norge. Han arbeider også som førsteamanuensis II ved Griegakademiet ved Universitet i Bergen. Siden 2003 har han ledet kulturlaget Kom Nærmere som tilrettelegger aktiviteter for ungdom med barnevernserfaring. Han har også bakgrunn som gitarist i det Spellemannprisvinnende bergensbandet Pogo Pops. Krüger er i skrivende stund formann i Norsk forening for musikkterapi (NFMT).

Abstract:
Norsk forening for musikkterapi har tatt på seg å være koordinator for "Firepartssamarbeidet" (MFO, NMFT, UIB og NMH). Som koordinatorer arrangerer vi møter for våre egne utvalg og for aktørene i samarbeidet. Vi sprer informasjon som utarbeides gjennom samarbeidet. Hovedmålsetning for firepartsamarbeidet er å bygge musikkterapi som profesjon. Deltakere på dette rundebordet vil representere de ulike partene. Ulike fagstrategiske og fagpolitiske problemstillinger vil belyses, og vi ønsker en diskusjon med publikum.

1. Hvor står vi i spørsmålet knyttet til autorisasjon av musikkterapeuter?

2. Trenger vi en spesialistutdanning innen musikkterapi og hvordan skal en slik utdanning eventuelt utformes?

3. Hvordan overvåker og påvirker Firepartsamarbeidet det politiske landskapet?

4. Hva legger vi i begrepet psykisk helse, og på hvilke måter skal vi arbeide videre for å implementere musikkterapi med utgangspunkt i gitte retningslinjer fra Helsedirektoratet?

View Event →
Jun
8
2:45 PM14:45

Musikkterapi med sterkt trafikkskadet ung kvinne og bruk av Sound Beam.

Tom Næss

Biografi:
Musikkterapeut
1. Amanuensis Musikkterapi, NMH

Abstract:
Etter en meget dramatisk trafikkulykke fikk denne unge kvinnen en omfattende hodeskade som gjorde at hun ble liggende i koma i 3 år. Da hun omsider våknet, var hun blitt blind, uten språk, lam i mesteparten av kroppen og hadde omfattende multifunksjonshemminger.

Hun fikk musikkterapi fra 2008 og har hatt stort utbytte av det. Innenfor dette tilbudet har det også oppstått en sterk vekst og utvikling med og for familien.

Videodemonstrasjoner blir brukt for å dokumentere dette caseframlegget, som også er linket opp til et kapittel i den ferske boken "Musikkterapi i praksis" (Redaktører: T.Næss & E.Ruud)

View Event →
Jun
8
2:45 PM14:45

Musikkterapifestivalen 1-2-3

Lars Tuastad og Øystein Lydvo

Biografi:
Lars, eller Lasse som han blir kalla, har holdt på med musikk og bandspeling sidan ungdomsåra. Han har har jobba i ti år som musikkterapeut i Bergen Fengsel. I 2014 skreiv Lasse doktoravhandlinga Innanfor og utanfor – om rockens rolle i kriminalomsorg og ettervern. Lasse jobbar no som musikkterapeut innan psykisk helsefeltet ved Bjørgvin DPS og i musikkoppfølgingsprosjektet MOT82. I tillegg er han førsteamanuensis ved musikkterapiutdanninga på Griegakademiet, Universitetet i Bergen. Øystein Lydvo har faglærarutdanning i rytmisk musikk frå Agder musikkonservatorium og vidareutdanning i musikkterapi frå Norges musikkhøgskole, Studiesenter Sandane. Har jobba som musikkterapeut på mellom anna Nordvoll skole og Autismesenter i Oslo, og i Senter for Musikkterapi ved Bergen kulturskole. Erfaring som faglærar i musikk frå vidaregåande skule, folkehøgskule og musikkterapiutdanninga, samt fartstid som bassist i mellom anna spellemannominerte Good Time Charlie. Jobbar no som musikkterapeut på et Distiktspsykiatrisk Senter (DPS) og som timelærar og praksislærar på masterstudiet i musikkterapi ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen.

Abstract:Kvar haust sidan 2005 har det blitt arrangert kulturveke ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter (DPS). Mål for arrangementa har vore å gje menneske med psykiske helseplager ein arena til oppleving og uttrykk gjennom kunst og kultur. Dei siste to åra er kulturveka blitt komprimert til tre dagar under namnet Musikkterapifestivalen 1-2-3. Festivalen tar utgangspunkt i artistar frå tretrinnsmodellen med komponentane "inne, ute og eigedrive" (Lydvo, 2017). 3 konsertar, 3 dagar, 3 trinn:

• Trinn 1: Musikkterapitilbod inne på Bjørgvin DPS. Open scene i gymsalen på Bjørgvin DPS.
• Trinn 2: Musikkterapitilbod ute ved U82-huset. MOT82-konsert på U82 (Bjotveit, Tuastad, Wormdahl, 2017).
• Trinn 3: Musikk som eigedriven aktivitet i lokalsamfunnet: "Psykisk kan du være sjøl"-konsert på Chagall/Garage.

Tretrinnsmodellen viser til korleis musikkterapi kan organiserast som eit gjennomgåande tilbod i Bergen ved spesialisthelsetenesta (trinn 1 - DPS), i primærhelsetenesta (trinn 2- MOT82), og ut i det lokale kulturliv (trinn 3-UT82). Det teoretiske utgangspunktet vårt byggjer på ei ressursorientert tilnærming som vektlegg tankegods frå empowerment-filosofien (Rolvsjord, 2010) og recovery-tradisjonen (Solli, 2014). Me jobbar ut i frå eit samfunsmusikkterapeutisk perspektiv, der samspelet mellom individ og samfunn er viktig (Stige & Aarø, 2012). I framlegget vil me gjennom konsertopptak og kasusforteljingar syne korleis pasientar ved Bjørgvin DPS brukar tretrinnsmodellen som del av behandlinga. I tillegg får du ein kort presentasjon av historia bak Kulturveka og Musikkterapifestivalen 1-2-3.

View Event →