Back to All Events

"...alt går så fort og skal være flinkt...": Affordanser i GIM programmet “The Romantic Piano”

Hallgjerd Aksnes, professor, Svein Fuglestad, førstelektor & GIM Fellow AMI, Ingvild Koksvik, master i musikkvitenskap, sanger og låtskriver, forskningsassistent Universitetet i Oslo 2009-11

Biografi:
Hallgjerd Aksnes (1967-) er professor ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Dr.art-avhandlingen PERSPECTIVES OF MUSICAL MEANING. A Study Based on Selected Works by Geirr Tveitt (UiO, 2002) og forskningen forøvrig fokuserer særlig på problemstillinger omkring musikalsk mening, musikkanalyse, norsk musikkhistorie, kognitiv semantikk og GIM-terapi. I perioden 2008-13 ledet Aksnes FRIHUM-prosjektet “Music, Motion, and Emotion: Theoretical and Psychological Implications of Musical Embodiment” (MME), hvor hennes delprosjekt har fokusert på GIM-terapi, i samarbeid med GIM-terapeuten Svein Fuglestad og forskningsassistentene Ingvild Koksvik og Ragnhild Torvanger Solberg.

Svein Fuglestad er førstelektor i musikk / aktivitetsfag på bachelor i barnervern ved Høgskolen I Oslo og Akershus. Han er AMI-Fellow/BMGIM-teraepeut (2006) og cand.philol. i musikkvitenskap (1996), og har praktisert GIM og annet musikkterapeutisk arbeid blant annet på Aksept – senter for alle berørt av hiv, Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM) og på Støttesenter mot Incest (SmiO).

Fuglestad har vært GIM-terapeut i det NFR-finansierte forskningsprosjektet «Music, Motion, and Emotion» på UiO, underviser i GIM og reseptive metoder på Griegakademiet og organiserer for tiden en felles skandinavisk GIM III utdanning (2017-2019). Svein er også sanger og musiker. 

Ingvild Koksvik (1980-) har master i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og var forskningsassistent i NFR-prosjektet “Music, Motion and Emotion” i årene 2009-2011, hvor hun samarbeidet med Svein Fuglestad og Hallgjerd Aksnes i delprosjektet “A Comparative Study of Transcriptions from Five Selected GIM Programs”. Koksvik arbeider i dag som sanger og låtskriver, har utgitt to internasjonalt kritikerroste album og komponert flere bestillingsverk. Hun driver musikkproduksjonsselskapet Fyrlyd AS og platelabelet Fyrlyd Records sammen med Lars Jakob Rudjord, med base i Farsund.

Abstract:
Paperet er vokst ut av NFR-prosjektet “Music, Motion, and Emotion: Theoretical and Psychological Implications of Musical Embodiment” (2008-13); nærmere bestemt delprosjektet “A Comparative Study of Transcriptions from Five Selected GIM Programs”, som er en eksplorativ, kvalitativ studie basert på en sammenlikning av transkripsjoner fra i alt 58 GIM-sesjoner, alle guidet av GIM-terapeut Svein Fuglestad.

I GIM-studien ble fem ulike GIM-program presentert til 10 frivillige deltakere, hvorav fem søkte GIM av terapeutiske årsaker, for å lindre lett til moderat psykisk stress, og fem var rekruttert som “kontrollgruppe” i den forstand at de hadde en musikalsk snarere enn terapeutisk motivasjon for deltakelse i GIM-sesjonene. For å lette arbeidet med å sammenlikne de store datamengdene i de 58 transkripsjonene, utviklet vi et lingvistisk korpus som har gjort det mulig å gjøre elektroniske søk på ordforekomster i transkripsjonene.

GIM-programmet som vi tar for oss i dette paperet, “The Romantic Piano”, ble utviklet i samarbeid med musikkforsker og pianist Steve Larson (1955-2011), som var gjesteforsker ved MME-prosjektet. Vi var interessert i å vite om de klassiske Bonny-programmenes evne til å tilby landskapsbilder hos de GIM-reisende, hang sammen med Helen Bonnys forkjærlighet for musikk preget av orkestrale klangflater, som i følge musikkforskeren Carl Dahlhaus (1980) er en viktig ingrediens i romantisk musikalsk landskapsmaleri. (Koblingen mellom orkestrale klangflater og landskapsbilder hadde tidligere blitt understøttet gjennom det sterke islettet av landskapsbilder i reiser til Aksnes & Ruuds “Soundscapes”-program, basert på orkestermusikk av Geirr Tveitt og Johan Svendsen [Aksnes & Ruud 2006, 2008].) For å undersøke om det kunne være spesifikke affordanser (Gibson 1977, 1986) knyttet til de opprinnelige Bonny-programmene, særlig i kraft av dominansen av orkestermusikk i disse, valgte vi tre nyere motsatser til Bonnys/Bruscias klassiske GIM-programmer: Fuglestads “Uplifting” (klassisk og samtidsmusikk, omtalt bl.a. i Aksnes & Fuglestad 2012), Ian Leslies “Awakenings” (kontemplativ jazz, omtalt i Aksnes & Fuglestad, 2011) og “The Romantic Piano”, som består av klavermusikk av Frédéric Chopin; og som vi ikke har omtalt nærmere tidligere.

Liksom med de klassiske Bonny-programmene, fant vi landskapsbilder også i reisene til “The Romantic Piano”. Imidlertid fant vi flere bilder knyttet til selve instrumentet, som vi også gjorde i “Awakenings”-programmet, hvor de relativt små jazzbesetningene i programmet innbød til relativt flere bilder av musikere og instrumentene deres i den aktuelle fremføringskonteksten, og relativt færre landskapsbilder. Vår konklusjon er at orkestermusikk i kraft av orkestrets sammensatte og heterogene, relativt “amorfe” klang(flate)bilder synes spesielt velegnet til å vekke landskapsbildene som er så typiske for klassiske GIM-reiser – men at landskapsbilder selvfølgelig ikke er en nødvendig forutsetning for at GIM-reiser skal ha helsefremmende effekt.

Av særlig interesse når det gjelder “The Romantic Piano”, er at Chopins romantiske klavermusikk vekket mange assosiasjoner til klaverspill, klaverspillende barn og eget strev i barn-/ungdommen med de samme komposisjonene – på godt og vondt – både hos klient- og kontrollgruppen. I reisene til dette programmet var det også slående mange bilder knyttet til flinkhet, “fort og flinkt” og lignende, som vi også fikk bekreftet ved å telle forekomsten av treff i korpuset på “flink” som grunnform, i starten, midten og slutten av ord i de 58 transkripsjonene fra de fem ulike GIM-programmene i studien. I nyere tid har man blitt mer bevisst på skadevirkningene av det sterke fokuset på prestasjoner og flinkhet i det moderne samfunn; bl.a. har psykoterapeutene Alice Miller (1980) og Finn Skårderud (1998) begge omtalt “de flinke barna” og den svekkede selvfølelsen, trivselen og mentale helsen som kan følge av å bli sett for det man gjør snarere enn for den man er. I lys av “The Romantic Piano”s evne til å bringe de reisende i kontakt med det flinke barnet, synes programmet spesielt velegnet til å bearbeide vanlige problemstillinger knyttet til prestasjoner, kontroll og dårlig selvfølelse som følgeskade; både innenfor klinisk praksis og ikke-klinisk praksis, hvor klienter søker GIM som middel til personlig utvikling og frigjøring.

Kamomilla spiller noe viktig og fortjener å lyttes til!

Earlier Event: June 8
Keynote: Dag Nordanger